30/12/09

                           Ungdomsutvalget

HeisannJ

 

Som jeg nevnte i forrige utgave av frontruta så deltok ungdomsutvalget også i år på Lo’s sommerpatrulje. Så nå er det på tide å gi en liten rapport om årets hendelser.

Årets sommerpatrulje må kunne sies å være vellykket. Vi har som vanlig både vært i Trondheim og ute i distriktet, jeg deltok på distrikts patruljen som i år tok turen til Selbu, Tydal, Røros, Oppdal og Berkåk. Vi var 4 stk som i løpet av 4 dager besøkte i overkant av 100 bedrifter. Vi fant en hel del brudd på lovverket men heldigvis ikke noe alvorlig, gikk stort sett i mangel på arbeidskontrakt og mangelfull arb. kontrakt. Men merker godt at det er et stort behov for oss J

 

                              Trondheimspatrulje

Det ble vervet 355 nye medlemmer (på landsbasis) og delt ut masse informasjon til folk. Dessverre ble det også i år avdekket en god del kritikkverdige forhold rundt omkring på arbeidsplassene. I Trondheim var spesielt mangel på overtidsbetaling et problem. Restaurantbransjen kom spesielt dårlig ut. Det var også en del som manglet arbeidskontrakter rundt omkring. Det viste seg også at veldig mange ungdommer ikke kjenner til rettighetene sine, og derfor godtar de dårlige arbeidsforholdene. Her er en oversikt på landsbasis:

 

Oversikt over antall brudd og anmeldelser:

Brudd på arbeidsmiljøloven

964

Brudd på likestillingsloven

2

Brudd på ferieloven

13

Svart arbeid

31

Sosial dumping

5

Totalt antall lovbrudd

1015

 

Virksomheter anmeldt til arbeidstilsynet       390

Virksomheter anmeldt til politiet                       0

Virksomheter anmeldt til skatteetaten              31

Virksomheter anmeldt til datatilsynet               24

 

Dette viser at sommerpatruljen fortsatt er nødvendig, det finnes alltid arbeidsgivere som utnytter ungdom som billig arbeidskraft!

I slutten av oktober begynnelsen av november skal Fagforbundet arrangere Lærlingepatrulje, der trenger vi masse folk. Er du under 30 å ønsker å delta, bare ta kontakt med Espen Sandstad, arb nr 3199J

Ellers er det noe dere lurer på er d bare å ta kontakt så skal jeg prøve å hjelpe som best jeg kanJ

UNGDOMSUTVALGET

Espen Sandstad 

 

 

 

 

 

 

 

Slutt

I disse dager og fram mot våren har Ungdommen i fagforbundet startet en vannkampanje. Du kan være med og støtte opp om kampanjen ved og klikke deg inn på    www.fagforbundet.no/ungdom : Der har vi en underskriftkampanje som vi ser at flest mulig skriver under på.

 

 

"Vann en menneskerett, ikke handelsvare"

 

Ferskvann er en unik ressurs og grunnleggende for alt liv. Ferskvann er spådd til å få den samme betydning, som oljen har hatt i foregående århunde. Retten til drikkevann vil være gjenstand for kriger og et lønnsomt investeringsprosjekt. Flere multinasjonale selskaper har forstått dette. I land over hele verden tørster store selskaper etter kontroll over offentlig infrastruktur. For et selskap på jakt etter fortjeneste, er mer eller mindre monopol på leveranse av vann, selve drømmen. Alle mennesker trenger det for å overleve. Kundene kan derfor skvises bokstavelig talt til siste dråpe.  I den bolivianske byen Cochabamba solgte myndighetene retten til alt vann til det britiske multinasjonale firmaet International Water Ltd. De nye eierne fikk en monopol-konsesjon på 40 år i fanget, og annonserte prisoppgang i forkant av overtakinga. I en region der minimumslønna er under 100 $ i måneden, var økningen på 20 $ per måned for hver husholdning. Bøndene i området måtte i tillegg betale for å få lov til å samle vatn i egne brønner. Alle uavhengige vannverk, bygd på dugnad eller kooperativ basis, skulle overdras vederlagsfritt til IW. Befolkningen reiste seg i et massivt opprør. Det lot seg ikke stoppe, på tross av hard maktbruk fra myndighetenes side. International Water Ltd måtte trekke seg ut. Den varslede prisøkningen ble stoppet. En stram kommuneøkonomi tvinger stadig flere kommuner til å selge unna det som selges kan. Flere har allerede slått alarm om at energiressursene er i ferd med å forsvinne fra fellesskapet. Det neste kan være drikkevannet vårt. På tross av folkeviljen, setter man handelsintresser foran. Det er på høy tid at vi får en offentlig debatt i Norge om hvem som skal eie og kontrollere vannressurserne våre.

 

 

"Privatisering av norsk vann"

 

I Norge har vi få, men noen erfaringer med privatisering av vann. I den privatiseringsglade kommunen Bærum forsøkte man for noen år siden å etablere et aksjeselskap med 49 prosent privat eierskap og resten kommunalt som skulle drive med vannforsyning til om lag 60 prosent av kommunens innbyggere. Prosjektet kan betraktes som et såkalt OPS-prosjekt, Offentlig Privat Samarbeid.  Det halvveis kommunale/private selskapet skulle blant annet bygge et nytt vannrenseanlegg til om lag 130 millioner kroner for senere og drifte anlegget.  For et drøyt år siden ble dette AS'et 100 prosent kommunalt. Gunnen til at dette ble et "dårlig ekteskap", som ordfører Odd Reinsfeldt (H) kalte dette partnerskapet,  knyttet seg til samarbeidsproblemer mellom de private og kommunale eierne. Samarbeidsproblemene hadde sin bakgrunn i blant annet ulike eierinteresser.  De private eierne ønsket naturlig nok høyest mulig overskudd (utbytte) som står i klar motsetning til innbyggerne i Bærum kommune sine interesser. For kommunen skal vannforsyningen skje etter selvkostprinsippet, slik at vannavgiften skal avspeile de totale kostnader for kommunen.   Videre oppdaget kommunen at de private eierne i liten grad tilførte kommunen ny kompetanse innen vannrensning. 

 

 

"Trenger vi vann på flaske?"

 

 Det er i dag blitt trendy å drikke vann på flaske, noe som var utenkelig for få år tilbake. Denne utviklingen skjedde med en bevisst strategi rundt merkevarebygging. Blant annet innbefattet strategien helsides avisannonser som fortalte oss hvor dårlig drikkevannet var i springen.

Økningen startet på midten av 1990-tallet. Bare første kvartal i 2004 økte salget med 21 prosent i Norge. Med god markedsføring tok vann på flaske urbane ungdommer med storm og i de senere år har produktet også blitt vanlig for den vanlige mannen på gata. Flaskevann oppfattes som sunnere og mer trygt å drikke. I de rike landene er forbrukerne redd for forurensning og forgiftning av drikkevannet, og i de fattige landene er det frykten for vannbårne sykdommer som får folk til å kjøpe vann i dyre dommer. Men er flaskevann renere og sunnere enn springvann? Springvann utsettes for mer kjemiske, mikrobiologiske og fysiske farer enn flaskevann. Men av den grunn er nødvendigvis ikke flaskevann tryggere å drikke. Gjennom oppbevaring over tid i varme, kan for eksempel vannet få utviklet mikroorganismer. Ifølge Verdens matvareorganisasjon og Verdens helseorganisasjon er det ikke utarbeidet noen standarder for hvor mye mineraler flaskevann bør inneholde. Det betyr at så lenge det er et godt ledningsnett er det vel så trygt å drikke vann i fra springen.  Flaskevann er heller ikke et bærekraftig alternativ til springvann. Det brukes mer enn 1.5 millioner tonn plastikk til vannflasker i verden. Flaskene lages av olje og naturgass som er ikke-fornybare ressurser. Bare en liten del resirkuleres, og ettersom det tar lang tid før plasten brytes ned, vokser avfallshaugene. Heller ikke er produksjonen mindre energieffektiv enn springvann.  Som en liten tankevekker til denne artikkelen kan det nevnes at Coca Cola Norge tapper sin Bonaqua av Norges lengste elv, Glomma. Springvann fra Glomma koster gjennomsnittlig ett øre per liter. Velger du isteden å kjøpe flaskevann på en bensinstasjon, betaler du rundt 40 kroner literen. Til sammenligning koster en liter bensin ca ti kroner.

 

 

 

Runar Holm

Ungdomstillitsvalgt

Fagforbundet Sør-Trøndelag